Marita Andreassen har vært en av de mest sentrale i Art of Living Norge siden 1999, som den formelle lederen og drivkraften på administrativ side i organisasjonen. – En brennende lidenskap for Art of Living og all kjærligheten Gurudev har for oss alle, har båret meg gjennom alt dette, sier hun.
Tekst: Jartrud Høstmælingen Foto: privat
Å intervjue Marita er en smal sak: Man presenterer bare alle spørsmålene sine samlet før hun setter i gang å svare. Halvannen time senere har hun så å si uavbrutt besvart dem alle - utdypet, gått litt mer i dybden der det var nødvendig, oppklart eventuelle misforståelser før de rakk å oppstå og lagt det hele frem så systematisk og ryddig at det bare er å sette i gang med å taste det meste inn i maskinen.
– Av natur er jeg en glad, positiv og engasjert sjel som har utforsket og vært glad i livet. Jeg uttrykker meg ofte i telegramstil når jeg kommuniserer. Som jurist er jeg strukturert i jobben min, jeg liker å planlegge og organisere, sier 55-åringen om seg selv.
Leste naturen
Barneårene ble tilbragt i Finnmark, inntil hun som 12-åring flyttet med familien til Grimstad. Det ble et stort skifte, da kultur, mentalitet og dialekt var totalt annerledes enn hva hun var vant med. I Finnmark lærte hun å ha et nært forhold til naturen, og den halvt samiske bestemoren sto henne veldig nær. Hun lærte å lese naturen, og det overnaturlige som energier og de underjordiske var en del av dagliglivet.
– Det var både skummelt og fascinerende. Jeg har hele livet hatt et naturlig forhold til energier og natur, og i mange år så jeg troll overalt og var livredd for dem. Hva jeg egentlig så, aner jeg ikke, forteller hun.
Marita sammen med bestemoren i Finnmark som lærte henne å lese naturen.
Etter barneskolen tok hun videregående i Grimstad, avbrutt av et utvekslingsår i USA.
– Som ung var jeg som de fleste andre: En skikkelig partygirl som pusha grenser og med mye energi. Jeg elsket å reise, noe jeg fortsatt gjør. Jeg jobbet et år for Disney i Florida etter videregående og ikke lenge etter dro jeg til verdensutstillingen i Sevilla og hadde et intensivt jobbehalvår der.
Marita har alltid vært glad i dyr, og ville bli dyrlege. Men på grunn av allergier tok hun en utdannelse som opplevdes tettest på ønskevalget – hun utdannet seg til jurist med spesialisering innen menneskerettigheter og folkerett, noe hun brant for.
Organisasjonsmenneske som barn
Organisasjonsmennesket Marita var allerede på barneskolen klassens tillitsvalgte, og gjennom hobbyer som 4-H, ridning, speideren, svømming og kor havnet hun alt som åtte-ni-åring i styre og stell. Organisasjonsarbeidet tok skikkelig av under studietiden, hvor hun var veldig aktiv i studentorganisasjonen og lærte svært mye om det.
Marita leder årsmøtet i Art of Living i 2005
25 år gammel skjedde det et skifte. Hun var halvveis i studiet, rastløs og slet med konsentrasjonen. Hun meldte seg på et gratis meditasjonskurs. Å meditere hadde enorm effekt på henne, og de neste par årene rettet hun mer fokus mot det alternative – hun lærte seg healing, toning (healing med lyd), om krystaller og steiners energier. Og hun ble med i en sjamansirkel. Der ble hun kjent med en jente som var med i en gruppe som mediterte sammen jevnlig. Dette med et mediterende fellesskap hadde lenge vært tiltrekkende for Marita, så der ville hun gjerne være med. Hun fikk beskjed om å lære teknikkene først. Et par uker senere, i begynnelsen av august -97, kom hun på sitt første Art of Living-kurs, hvor hun lærte disse teknikkene.
Fant en helhet i AoL
– Allerede første kveld på kurset visste jeg at «Her er det. Dette er hva jeg søker etter.» Fordi man får lære teknikker som virker. På grunn av den dype kunnskapen. Fordi det er humor og latter. Det er en helhet i det – ikke bare yoga og meditasjon, men en pakke som inneholder alt, forklarer Marita.
Gurudev Sri Sri Ravi Shankar skulle komme til Universitetets aula i Oslo uka etter, på en lørdag. Han bodde på Grand Hotel. Noen sa at «alle kan bli med dit», og Marita ble med til rommet hans. Det ble en magisk opplevelse. Hun kjente ingen, det var varmt i rommet. Hun skulle ha vært ute på byen den lørdagskvelden, i stedet var hun i en suite på Grand Hotel, med en guru, mens hun tenkte «hvem har vel bruk for en guru?!» Samtidig var det ingen andre steder hun heller ville være enn akkurat der. De sang de gamle vediske sangene. I pausene hørte de gjennom de åpne vinduene bruddstykker av Dylan-sanger fra en gatesanger. Det ble servert mat. Gurudev spurte hvor mange det var laget mat til, svaret var tretti.
– Vi var 60-70 personer der inne, og likevel var det nok mat til alle. Det gjorde inntrykk.
Hun gjorde øvelsene daglig hjemme, og hele det første halvåret kriblet og klødde det som om maur løp langs skjelettet under utøvelsen av Kriyaen.
– Det var grusomt, jeg kunne ikke komme til for å klø meg, men visste det ville gå over og fortsatte med pustingen.
Hver uke møttes de til enten lang Sudarshan Kriya eller chanting, og etter et halvt års tid oppdaget hun at den kroniske bihulebetennelsen var borte, likeledes astmaen. Kløen var også forsvunnet. – Det tok tid før jeg følte at jeg var en del av gjengen, men etter hvert fikk jeg nye venner i fellesskapet, sier hun.
Kurert med Sudarshan Kriya
Hun tok sitt første stillhetskurs et halvt år etter grunnkurset. Hun husker ikke så mye av det, annet enn at hun var så forferdelig irritert på alt mulig, helt uten grunn. Kurset hadde tydeligvis åpnet noen blokkeringer, og hun måtte le av seg selv på grunn av den latterlig sterke irritasjonen.
I 1998 kjentes det som om hun hadde funnet sin misjon innenfor AoL, da hun med Gurudevs velsignelse lærte å utføre «Eternity process», hvor klienten kan oppleve sine tidligere liv samt se inn i de fremtidige. Hun tilbyr det fortsatt. I perioder gjorde hun mye av det i Oslo, og på helgeturer til Trondheim, Stavanger og Lillehammer. – Det er utrolig givende, en stor gave å få lov til å være et instrument. Jeg opplever en spesiell nærhet til Gurudev under disse timene, og erfarer at jeg er «not the Doer». På det meste tok jeg tre personer per dag, hvor hver sesjon varer i tre timer. Jeg får masse energi av det og føler meg som en heliumballong etter en slik helg, ler hun.
15. desember 1999 var Marita med og stiftet Art of Living Norge som frivillig organisasjon, etter at hun hadde utarbeidet vedtektene. – Det var en utfordring å få det strømlinjeformet og alle formaliteter på plass. Det ble min jobb å stå opp for dette, sier hun.
I 2002 ble hun lærer i Art of Living samtidig som hun bosatte seg i Finnmark de neste fem årene. Hun holdt jevnlig kurs i blant annet Kirkenes, Alta og Tromsø samtidig som hun holdt kontakten med miljøet i Oslo i forbindelse med turer dit med verv som tillitsvalgt på jobb.
Her leker vi indianere i et område jeg så masse troll og underjordiske, forteller Marita. (Hun i stripete genser)
I 2011 til 2016 holdt hun mesteparten av toukerskursene på Ullevål for kvinner operert for brystkreft. Disse kursene var veldig intensive, med tre timers undervisning mandag til fredag etter arbeidstid. De inngikk i et forskningsprosjekt på Sudarshan Kriya ved Fahri Saatcioglu, og ble en livbøye for mange av deltakerne.
Frem til 2016 var hun hele veien drivkraften i styret for Art of Living Norge. Så følte hun det var på tide å slippe til andre. Hun fortsatte i vervet som mangeårig Nasjonal koordinator frem til 2021, og selv om hun har hatt litt time-out noen år, er hun fortsatt engasjert i seva på ulike vis.
Da Gurudev kom til Senja på en snarvisitt ved nyttår i år, reiste Marita dit.
Et skifte
– Noe skjedde der. Et skifte. Gnisten er kommet tilbake. Jeg har lyst å holde kurs igjen, og jeg vil være med i den aktive seva-gjengen som nå begynner å blomstre. Nå er vi på opptur i AoL Norge. Dette vil jeg være med på, jeg vil rydde plass for det i livet mitt, dette vil jeg støtte av hele mitt hjerte. Det er en så sterk kjærlighet i bunnen her, og nå er det mange som kjenner på den gode energien, sier hun.
– Gurudev er drivkraften. Han lever som han lærer. Kunnskapen og energien han bringer med seg er unik. Det føles som om han har vært min venn i alle disse årene, og at det er han som har holdt meg i ånde. Det er mange episoder i livet der jeg vet at det er han som har holdt meg oppe. Når vi møtes pleier han å dra meg til seg, klappe meg på hodet og klype meg i kinnene. Det føles litt rart, middeladrende dame som jeg er, smiler hun.
– Jeg ser den røde tråden i livet mitt, og det er som Steve Jobs sier, «you can only see the dots looking back, not forward». Jeg er en annen enn da jeg startet denne reisen for mer enn 25 år siden. Jeg har lært tålmodighet, at det ikke finnes bare én fasit og én måte å gjøre ting på, ting er bra nok og må ikke være perfekt. Jeg er så takknemlig for kunnskapen jeg har lært, teknikkene, nettverket og vennene jeg har fått, jeg har utviklet meg så mye gjennom alle utfordringene jeg har hatt. Ting går ofte ikke slik vi planlegger i Art of Living, og mange brikker falt på plass da Gurudev ble spurt om hvorfor det er sånn, og han svarte «Don´t you feel alive?»
– Jeg har lært at det er ikke så viktig hvordan ting skjer. Vi skal lære å utvikle oss ved å gå utenfor komfortsonen. Han har dyttet meg utfor mange ganger. Som i 2008 da vi arrangerte Maha Kriya, og booket plass på Valhall Arena i Oslo i april. Vi planla for 1000 gjester, det kom 300. Det var så kaldt, folk frøs nesten i hjel. Jeg spurte Gurudev etterpå om han syntes det var en suksess? Han bare så på meg og svarte: «Ja! Kjempesuksess!»
Tro på magien
Marita understreker at vi må tro på magien, på det Gurudev representerer og prøver å lære oss. At vi må sikte mot stjernene, ellers kommer vi ikke til månen engang. Og når vi er alene kan vi komme fra A til B, mens når vi er sammen kan vi komme helt til Å med den magien Gurudev skaper. Da må vi tro på den, og ikke la oss stoppe ved bare intellektet. Vi må overgi oss, slutte å tenke i egobaner, men vite at vi er en brikke og et instrument i et stort spill. Det viktige er hvem vi blir på veien, sier hun, for det er en uendelig utvikling og ikke et endelig mål.
– Noen av oss drar på spirituell shopping på veien, noen tar en pause, noen er tregere enn andre. La oss gi hverandre rommet av kjærlighet og anerkjennelse. Vi vet at vi alle er på rett vei, så lenge vi setter oss mål om å bli det mennesket vi ønsker å være, enten vi har Gurudev eller andre som læremester. Samtidig så gir det oss fart når vi har Gurudev til å gi oss teknikkene som holder oss på sporet, sier hun.
Marita har en appell avslutningsvis:
– Vi har lett for å glemme den helt spesielle følelsen vi fikk på det første kurset. Den som gjorde at vi valgte å fortsette. Hadde vi husket den bedre, ville vi vært mer ivrige på å få med oss familie og venner på denne veien. Grunnkurset, det som nå kalles Del 1, er så unikt, det går rett på sak, og det er en livredder, det er livsviktig kunnskap. Vi finner ikke Sudarshan Kriya andre steder. Den største gaven vi kan gi er å sørge for at folk tar dette kurset, og lærer disse tingene. Det er inngangsporten til så mye mer. Etterpå kan de selv velge om de vil fortsette eller ei. Vi lever i en helt spesiell tid med mye uro, ikke minst i forbindelse med det som skjer i Midt-Østen og med Ukraina og Russland. Vi kan selv bidra til et skifte ved å gjøre øvelsene og meditere.
Marita har reist mye rundt i verden og deltatt på ulike arrangementer i AoL. Her er hun på World Culture Festival i Washington i 2023. Til daglig jobber hun som produkteier i Dun & Bradstreet.
